Norge og verden preges av to globale kriser: covid-19-pandemien og klimaendringene. I begge krisene ser vi betydningen av solidaritet og fellesskap for å løse problemene på en god og langsiktig måte. Og vi ser at det er mulig å bruke de økonomiske tiltakene mot pandemien for å bygge framtidas bærekraftige økonomi. Rettferdig fordeling vil hjelpe oss å takle begge krisene.
I Norge har vi klart å håndtere koronapandemien bedre enn de fleste andre land. Det er fordi vi har skapt et samfunn med små forskjeller og en velferdsstat som gir borgerne trygghet, ved å omfordele gjennom skatteseddelen og satse på å bygge en sterk offentlig sektor. Da pandemien kom, var vi i stand til å gjennomføre store og inngripende tiltak for å bremse smittespredning og å ta godt vare på de som ble syke.
Men velferdsstaten er under press og forskjellene øker. En stadig større oppsamling av formue går i arv, samtidig som de med lavest inntekt ikke har fått reallønnsvekst de ti siste årene. Regjeringen har kuttet i tannregulering, brillestøtte, fysioterapi og barnetillegget til uføre. Arbeidsløse har mistet feriepenger og enslige eldre har fått mindre kjøpekraft. Og mens lavlønte arbeidsfolk frykter for jobbene sine, vil regjeringa bruke millioner på å gi de velstående enda flere skattekutt.
Vi i SV vil kjempe for det motsatte: Et skattesystem for de mange, ikke for de få på toppen. Vi vil ha et system som bekjemper ulikhet og belønner arbeid, ikke arv og formue. De store, statlige investeringene skal bidra til fellesskapet og framtida, ikke til private formuer.
Derfor må krisepakkene inneholde tiltak som berger arbeidsplasser og samtidig sørger for omstilling til en økonomi som er bærekraftig for folk, natur og klima. Det må stilles sosiale krav som kommer arbeidsfolk og lokalsamfunn til gode. Støtte til reiselivsnæringen må legge til rette for et bærekraftig reiseliv hvor inntektene går til lokalsamfunnene. Industrien og jordbruket må få støtte til å utnytte mulighetene som ligger i sirkulær- og bioøkonomi. Og pakkene må gi støtte til de små bedriftene og selvstendig næringsdrivende i bygd og by.
Og derfor må kommunene sikres større bevilgninger i statsbudsjettet enn det regjeringen foreslår. Kommuneøkonomien var presset før pandemien, og lokalpolitikerne stod allerede overfor harde prioriteringer i budsjettprosessen. Nå må kommunene kompenseres fullt ut for virkningene av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronautbruddet – for å ikke måtte kutte i viktige oppgaver, som helsetjenester, skoletilbud, barnehageplasser, renovasjon og sosialhjelp.
De to store krisene krever rask omstilling på alle nivåer; internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt.
Det kan være krevende, men byr også på store muligheter. For koronakrisen har vist at samfunnet er både villig og i stand til å omstille seg raskt. Og stadig flere erfarer at et godt liv ikke avhenger av størst mulig inntekt og flest mulig materielle goder. Krisetida har gjort andre verdier mer tydelige for mange av oss, som å samles i familieselskaper, dra på hyttetur med gode venner og ha gode lunsjsamtaler med kollegaer. Sterkt fellesskap, god folkehelse, bred frivillighet og trygg beredskap har også fått økt oppmerksomhet. Nå må disse viktige områdene også sikres forutsigbare rammer for framtida.
Vi i SV mener det er behov for en helhetlig plan for framtida, som sørger for at folk har trygge jobber, at forskjellene går ned og at utslippene kuttes – en grønn samfunnsplan. Da kan vi takle både covid-19-pandemien og klimaendringene.
Audun Lysbakken besøker og taler på åpent folkemøte i regi av Lillehammer og Innlandet SV onsdag 28. oktober. Temaet for møtet er «Håp og forandring i krisetid», og Lysbakken vil fortelle om SVs løsninger på dagens to store kriser: Klimaendringer og koronapandemi. Les mer om møtet her.
Her kan du lese mer om hva Innlandet SV mener om verdiskaping, og her finner du oversikt over fylkeslagets politikk.