Fortetting i byen, på bekostning av hva?

– Vi tar kampen for byparken vår, sier Øystein Hanevik fra Kongsvinger SV. Økt fortetting i sentrale strøk blir ofte definert som et miljøgode i dagens arealpolitikk. Samtidig truer ofte en slik fortetting allerede knappe og sårbare grøntarealer inne i bykjernen. Og det er nettopp deler av byparken som står på spill når investorer ønsker å etablere nytt hotell i Kongsvinger sentrum.

Byenes grønnstruktur er ikke etablert for at folk skal oppleve uberørt natur, men å kunne tilby et sted for hvile og opplevelse i en ofte travel hverdag. Den grønne veven av små og store, kultiverte eller opprinnelige naturpregede områder, skaper trivsel og bolyst for byens innbyggere. Derfor er det viktig å ta vare på byens grønne lunger som gir pusterom.

Komplisert

Å bygge i en by er komplisert. Det er mange hensyn som må ivaretas for å sikre både kvalitet, mangfold og god tilgjengelighet. Samtidig som grønne lunger skal bevares må handel sikres gode vilkår og historiske spor skal sikres. Antallet interessenter og parter er også høyt. Kommunen skal ivareta sin rolle som planmyndighet, mens næringsliv, grunneiere, statlige og fylkeskommunale institusjoner iverksetter og investerer i byrommet.

Fylkesleder Anne Lise Fredlund er glad for at Kongsvinger SV er så tydelig på sitt standpunkt om å bevare byparken:
– Når det gjelder fortetting er utfordringen for en kommune å håndtere interessekonfliktene på en konstruktiv måte. Da handler det om å skape et godt samarbeid med stram og forutsigbar regi som gir bredt eierskap til planer og ikke minst gjennomføringskraft.

Ikke imponert

Hanevik er på sin side ikke imponert over Kongsvingers politiske flertalls holdning til byutvikling og byparken:
– Det begynte bra med prosjektet Kongsvinger 2050 som var et omfattende og viktig arbeid hvor administrasjon, politikere, eksterne aktører og byens befolkning ble involvert. I denne planen ble det lagt klare føringer for å bevare byparken som en grønn lunge i byen. Allerede noen måneder etter sluttbehandling kom det planer om å plassere et privat næringsbygg i byparken. Flere av de som bare for et par måneder tilbake var med på å bevare byparken, ønsket plutselig å erstatte deler av grøntarealet med et sentrumshotell.

– Et ganske kjent fenomen dessverre, skyter Fredlund inn.
– En god planprosess kan klargjøre verdier og visjoner, og samtidig gi planer for langsiktig utvikling og tiltak som raskt kan realiseres. Men det fordrer en viss planlojalitet hos både folkevalgte og administrasjon i etterkant av sluttbehandlinga om planen skal ha troverdighet som et styringsverktøy.

Og det er nettopp planprosessen og kommunens rolle som planmyndighet Kongsvinger SV er opptatt av.
– Kongsvingers folkevalgte har et stort ansvar når de skal vurdere om deler av byparken skal kunne bygges ned med et sentrumshotell. Blant annet må det finnes et solid saksgrunnlag med tilhørende korrekt saksbehandling. I denne saken er ikke forskrift om konsekvensutredninger fulgt, sier Kongsvinger SVs lokallagsleder Mads Skjørberg, og viser til at det ikke er tilstrekkelig redegjort for alternativene til utforming, teknologi, lokalisering, omfang og målestokk som tiltakshaver har vurdert.

Det er derfor heller ikke mulig å vurdere de ulike alternativene opp mot hverandre for å se virkningene for miljøet og øvrig samfunnsliv.
– Det er rett og slett gjort saksbehandlingsfeil, og dette må det rettes opp i, uttaler Hanevik.

Fortetting må skje på «grå» arealer

I et bysentrum bør fortetting foregå innenfor allerede etablert kvartaler, for eksempel på parkeringsplasser eller ved igjenfylling av tidligere byggetomter. I Kongsvinger ønsker SV å vurdere en kombinasjon av nytt bygg for hjørnesteinsbedriften SSB og et konferansehotell på Stasjonssida, eller få vurdert de andre tomtene som faktisk lå på bordet i planen for Kongsvinger 2050 til nytt sentrumshotell.

Det er ikke bare sentrumsutvikling som oppleves komplisert med mange interessenter. Fortetting er også omdiskutert.
– Likevel kan fortetting bidra til å styrke grønnstrukturen i sentrum dersom ny bebyggelse med tilhørende grønne områder legges på «grå» arealer som tidligere er brukt til industri-, lager- og transportformål. Det fordrer i midlertidig engasjerte og miljøbevisste politikere, slik som Kongsvinger SV i dette tilfellet, påpeker Fredlund.

– For oss er et godt sentrum et sted der det er attraktivt og pent, med kort gangavstand til steder vi besøker i hverdagen, og som kombinerer grønne parker og byliv. Byparken er, i sin tid, gitt til kommunen i gave, og de folkevalgte forvalter gaven på vegne av kommunens innbyggere. Det er ikke aktuelt for Kongsvinger SV å bygge ned vår grønne lunge, avslutter Skjørberg.