Sirisser, svin og skrell av potet
Kan potetskrell erstatte dagens kunstige konserveringsmidler eller kan sirisser fra Innlandet bli storindustri og del av fremtidens konfekt eller melblanding? Er det mulig å få mindre klimagassutslipp ved å avle for nitrogeneffektive griser? Og hvorfor i all verden snakker SV om dette?Siden tidenes morgen har folk i Innlandet skapt verdier og sitt livsgrunnlag av naturressursene rundt seg. Bioøkonomien, som så mange snakker om handler om nettopp det; skape verdier og livsgrunnlag fra naturressursene på en bærekraftig måte. Skog- og jordbruket er selvfølgelig viktig i denne sammenhengen, men også alle andre sektorer og relaterte tjenester som produserer, behandler eller bruker biologiske ressurser i en eller annen form.
Spiskammers for hele landet
Med 21 % av hele landets jordbruksareal troner Innlandet øverst på lista som spiskammers for hele landet. Potet, grønnsaker og melkeproduksjon er våre største bidrag. Men poteten er ikke bare for middagsbordet eller hovedgjest i produksjonslokalene på Gjøvik for Hoff poteter.
Det frembringes 3 000 tonn potetskrell i Innlandet årlig. Det må vi jo kunne bruke til noe, og naturlig konservering av mat er et svært godt alternativ, for potetskrellet inneholder fenolsyre. Et naturlig konserveringsmiddel, og som kanskje kan erstatte dagens kunstige konserveringsmidler i mat. Vinn vinn – der altså.
Les mer hos NRK Innlandet: Potetskrell skal gi mer holdbar mat
Uutnyttet matressurs
Potetskrell er kanskje ganske alminnelig og ikke så overraskende. Men vi har andre uutnyttede matressurser vi kan utvikle og nytte oss inn i den grønne framtida. Slik som insekter. I dag er det allerede to milliarder mennesker som benytter seg av insekts erdenen i matveien, og to millioner av dem igjen har insekter som hovedproteinkilde. Det må jo Innlandet ta del i!
Montasjen har hovedkontor i Venabygd, Ringebu kommune og utviklings- og produksjonslokale i Sollia, Stor-Elvdal. Montasjen er en av de første som driver med insektsoppdrett i Norge. FNs matvareorgan mener at vi i fremtiden med befolkningsvekst og klimautfordringer, bør se på mulighetene i insektsverden fordi: «Fremtidens matgleder, inneholder insekter. Insekter er «ekstremt effektive» til å omdanne maten de lever av til spiselig kjøtt».
Les mer hos Heidner: Montasjen får finansiell støtte fra Grønn Framtid
Grisebra klimagassreduksjon
Men tilbake til det mange av oss er ganske godt kjent med på tallerkenen: grisen. Norsvin på Hamar har som ambisjon om å ta rollen som grønn lunge for svinegenetikk for resten av verden. Ingen liten ambisjon, men allikevel så viktig. Beregninger som Norsvins forskere har gjort viser at to av deres mest sentrale klimatiltak vil samlet gi 0,563 millioner tonn CO2 i reduserte klimagasser, noe som tilsvarer 14 prosent av de utslippene svin har i perioden mellom 2021- 2030.
Det er to sentrale deler i NorSvins ambisjoner for kutt i klimagasser fra grisproduksjon. Blant annet overgang til SPF-gris som er den høyeste helsestandarden for gris og innebærer en friskere gris med bedre helse, velferd og redusert forforbruk. Nitrogen er en viktig bestanddel av proteinet i kraftforet, og det er det ufordøyde proteinet som utgjør klimagassutslippet fra grisens gjødsel. Redusert forforbruk og dermed effektiv utnyttelse av nitrogenet i kraftforet er derfor vesentlig for både bondens økonomi, generelt bedre ressursutnyttelse og mindre klimagassutslipp fra norsk svineproduksjon.
Se video om Norsvin på YouTube
På vei inn i det grønne skiftet
Det grønne skiftet er avhengig av at vi utnytter de mulighetene vi har for biobasert næringsliv. Både nye og gamle bedrifter må ha en helhetlig tilnærming for mer bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, prosessering og full utnyttelse av fornybare biologiske ressurser om vi skal oppnå målet om kutt i klimautslippene. Akkurat slik som Montasjen, Norsvin og Hoff. Vi har mange andre bedrifter som også gir gode bidrag inn i fremtidens kutt i klimagassutslipp.
Innlandet har stort potensiale for større vekst i både etablerte og nye bioøkonomiske næringer, i tillegg til de styrkene vi allerede har gjennom å ha ledertrøya på feltet. Vi er på vei inn i ei framtid hvor vi skal bli et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge. For å klare dette trenger vi SVs politikk for de mange, ikke for de få. Hvor vi skal kutte utslippene, bygge landet og dele godene gjennom et grønt skifte: SVs grønne nye deal.
