24. oktober 2020 ble en historisk kveld for fred og nedrusting. FNs atomvåpenforbud trer i kraft den 22. januar 2021 etter at stat nummer 50 har signert.
Innen ett år etter ikrafttreden skal statene blant annet bli enige hvor lang tid en atomvåpenstat, eller en stat som har atomvåpen på sitt territorium, skal få til å destruere, eller flytte, sine atomvåpen etter at staten har ratifisert forbudet.
FNs atomvåpenforbud legger til rette for en balansert, trygg og verifiserbar nedrustning av kjernevåpen. Forbudet bygger på Ikkespredningsavtalen av 1968, som Norge var blant de første til å ratifisere.
Det er svært gledelig at det nå er 50 stater som har signert, det er nitrist at Norge ikke er blant dem.
For ikke-atomvåpenstater som Norge er forbudet ukomplisert: Vi må forplikte oss etter internasjonal lov til å ikke utvikle, teste, produsere, bruke, bli forsvart av eller i det hele tatt å politisk støtte bruken av atomvåpen.
I dag utvikler verdens ni atomvåpenstater nye kjernevåpen, med målsetning om å gjøre disse mer aktuelle for bruk. Disse statene har i dag ingen uttalte planer om nedrustning, men legger ned betydelig politisk press for at allierte ikke skal signere FN-traktaten som forbyr atomvåpen.
Tvert imot ser vi nye signaler om villighet til førstebruk samt at viktige våpenavtaler brytes eller ikke videreføres. Det normbyggende forbudet mot atomvåpen fører til at dagens atomvåpenstater vil nyte mindre politisk støtte, eksternt så vel som internt, for politisk videreføring og produksjon av nye kjernevåpen.
Innlandet SV krever derfor at den norske regjeringen må undertegne FNs atomvåpenforbud.