Lokalmedisinske sentre og legevakt må være nært der folk bor, og sykehus må ligge til byer.
Sykehus må ligge i en by av en viss størrelse. Det er viktig mtp. hensyn til bosetting, nærhet til sykehus for mange mennesker, miljøvennlig transport og med tanke på rekruttering av ansatte nå og i fremtiden. Et sykehus gir store ringvirkninger, og krever infrastruktur i området, med mulighet for å gå og sykle til jobb og god tilgjengelighet med kollektivtrafikk. Med tanke på samfunnsplanlegging er det viktig at store offentlige arbeidsplasser legges til eksisterende byer.
Vi kan akseptere noe økning av reisetid til akuttsykehus dersom kapasitet og kvalitet holder høy standard. For å unngå transport av pasienter under innleggelse må alle akuttsykehus ha de viktigste akuttfunksjonene tilgjengelig, som medisinsk avdeling, intensivavdeling, kirurgisk avdeling og ortopedisk avdeling.
Prehospitale tjenester er svært viktig i et fylke med store avstander. De prehospitale tjenestene må styrkes, blant annet med bedret helikopterberedskap i mjøsområdet og østover. Ambulanser er etter hvert som små minisykehus å regne, og har svært avansert teknologi. Ambulansepersonell kommuniserer med sykehuset fra ambulansen, og kan stabilisere og sette i gang behandling under transporten.
Vi mener man må ta utgangspunkt i dagens spredte sykehusstruktur. Vi ønsker ikke å sette byene opp mot hverandre med tanke på hvor sykehusene bør ligge, men mener akuttsykehustilbudet må være spredt, fremfor som ett enkelt sykehus, for å minske reisevei.
Kapasiteten i psykiatrisk sykehustilbud må opprettholdes. Psykiatriske avdelinger der fagmiljøene mener det er nødvendig, må samlokaliseres med somatisk sykehus.
Deler av psykiatrien ønsker og trenger nærhet til somatiske avdelinger. Det må planlegges for at avdelinger som trenger nærhet til somatiske avdelinger får det i fremtidens sykehus. Somatikken har også nytte av psykiatrisk kompetanse i form av tilsyn, råd og veiledning. Fagmiljøene har delte oppfatninger angående samlokalisering. Alderspsykiatri og enhet for spiseforstyrrelser for eksempel trenger nærhet til somatisk sykehus, mens fagmiljøene på langtidsavdelinger som psykose og sikkerhet mener de har lite å vinne på å ligge nært en somatisk avdeling.
Sengekapasiteten i psykiatrien er allerede for lav, og Innlandet SV kan ikke akseptere ytterligere kutt i sengekapasiteten. Innlandet SV frykter at man ved samlokalisering risikerer høyere terskel for å bli lagt inn, og kortere innleggelser på grunn av mindre kapasitet. Tid er fremdeles et av de viktigste verktøy. Vi frykter også at en del pasienter kan få mindre bevegelsesfrihet ved lokalisasjon i en by, i forhold til ved avdelinger som ligger landlig og mer skjermet til. Ved en eventuell samlokalisering må behov for skjerming og lett tilgang til naturen ivaretas for å fremme aktivitet som del av behandlingen
Flere DPS ligger i dag ved somatiske sykehus og kan ha pasienter som trenger nærhet til somatiske sykehusavdelinger under innleggelsen. De fleste pasientene kan i stor grad få dekket sitt behov for øyeblikkelig hjelp ved relativt kort reisevei til nærmeste somatiske sykehus. Mange psykiatriske pasienter har økt risiko for øvrig sykdom, og trenger oppfølging over tid med kontinuitet og godt samarbeid med primærhelsetjenesten. De har også stort behov for forebyggende helsearbeid ved samfunnsplanlegging.
Det må i planlegging og bygging tas hensyn til godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner for helsepersonell. Det må være avsatt nok plass til studentaktivitet og forskning i sykehusene. En viktig del av utdanningen for helsepersonell, både sykepleiere og leger, er etterutdanning og spesialisering, og tilrettelegging for dette må også tas med i planleggingen.