Med SV skal alle ha råd til å smile

Publisert av: Innlandet SV Publisert: 29. juli 2021
Oppdatert: 30. juli 2021
Lesetid: ca. 3 min
I dag gruer mange seg til å gå til tannlegen, ikke bare av frykt for hull i tennene, men også av frykt for utgiftene. SV sitt mål er at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn å gå til legen. Det er behov for å tette hullet i velferdsstaten og SV vil utvide velferden med en tannhelsereform.

– Det er på høy tid at tenner blir behandlet likt som resten av kroppen. Dagens ordning, som gjør at enkelte er nødt til å gå uten nødvendig tannbehandling fordi de ikke har råd til det, er ikke en verdig ordning i en velferdsstat, sier Karin Andersen som representerer SV på Stortinget fra Hedmark.

Fylkesleder og stortingskandidat for SV i Oppland, Anne Lise Fredlund følger opp:
– For å få endret dette er det nødvendig med en full tannhelsereform sikrer like sosiale og geografiske tannhelsetjenester, der ingen skal betale mer for nødvendige tannhelsetjenester enn for andre nødvendige helsetjenester.

Tannhelsereform

SVs tannhelsereform skal sørge for at flere kan få behandling i offentlig regi og at tannhelse blir en del av folketrygda. Da må det gjennomføres en full gjennomgang av tannhelseloven og innføre nødvendige refusjonsordninger, regulerte priser og utvikling av offentlig tannhelse. På sikt skal ingen betale mer enn tilsvarende egenandel i helsevesenet for tannhelsetjenester. En slik reform vil ta flere år å innføre.

I påvente av at tannhelsereformen er ferdig, vil SV sørge for å redusere utgiftene for de mest omfattende behandlingene, og utvide tilbudet i offentlig regi, og styrke tilbudet for de som har størst behov for det. Samtidig må den offentlige tannhelsetjenesten bygges ut umiddelbart for å sikre økt kapasitet i de fylkeskommunale tjenestene. Flere grupper må få rettigheter, ved blant annet å gi unge voksne opp til 30 år rabatterte tilbud, og sikre at alle eldre over 75 år får gratis tannhelsesjekk.

Tannregulering

Gjennom høyreregjeringas innstramming på HELFO-refusjonsordninger for kjeveortopedi, har 10 000 barn og unge mista muligheten til å få økonomisk støtte til tannregulering. Dette handler ikke om barns utseende eller kosmetisk behandling, men feil som krever behandling slik at ungene kan ha funksjonelle bitt.

Andersen er tydelig på hva hun mener om dette:
– Regjeringas kutt har ført til at de som har mulighet og råd til det gjennomfører behandling, mens andre ikke har økonomisk mulighet. Dette er et godt eksempel på høyresidas forskjellspolitikk, for dette styrker ulikheten i tannhelse som vi allerede vet eksisterer.

Kampviljen er til stede hos SV.
– Dette skal reverseres straks vi får en ny regjering og en ny politisk kurs! I SVs tannhelsereform skal kjeveortopedi inn i den offentlige tannhelsetjenesten med regulerte priser og egenandelstak, sier Andersen.

Tannlegeskrekk

TOO er et tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi) i alle fylker. Andersen og Fredlund mener det er bekymringsfullt at det er ventelister på opptil to år på grunn av manglende kapasitet. Mange pasienter som er avhengige av behandling i spesialisttjenesten, opplever også lange ventetider.

Det er uholdbart å måtte vente opptil to år på nødvendig tannbehandling, slår de to fast og legger til at rammebevilgningene må økes betraktelig til tannhelse, både i staten og i fylkeskommunen.

Et smil i hverdagen

Økonomi blir ansett som den viktigste årsaken til at mange av oss ikke drar til tannlegen for sjekk eller behandling, selv om vi har behov for det. En rekke undersøkelser viser direkte sammenheng mellom økonomisk situasjon og manglende tannhelse. Nav-rapporten «Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk – 2020» viser at 5 prosent ikke har råd til å gå til tannlegen. SSB publiserte i 2013 en analyse på oppdrag fra Helsedirektoratet rettet særlig mot den delen av voksenbefolkningen som oppgir at de ikke har oppsøkt tannhelsetjenesten til tross for at de har behov for tannhelsetjenester. I analysen fra 2013 pekte SSB på lav utdanning, lav inntekt og mottak av Nav-stønader som utslagsgivende for om en person har et udekt behov for tannhelsetjenester eller ikke. Det er jo ganske naturlig at husleie, mat og andre nødvendigheter prioriteres først.

Men det er også sånn at om du opplever utfordringer med tannpine og andre problemer i munnen og tennene, er det kanskje ikke så lett verken å smile eller få seg en jobb.

Til vanlig er Fredlund ansatt som tannhelseassistent og klinikkansvarlig. Hun møter flere av de som har store utfordringer med tannhelsa i jobben sin:
– Noe av det fineste jeg opplever på jobb er når pasienter mestrer noe de har grudd seg veldig til, eller når vi kan bidra til at en pasient har tenner hen ønsker å smile med. Da hender det at både jeg og pasienten har tårer i øynene, forteller hun.

– Det er nettopp derfor dette er så viktig, slår Andersen fast og fortsetter:
– Slik det er nå ser vi et klasseskille i tannhelsa til folk – det kan vi ikke være bekjent av. Vi må få på plass en tannhelsereform slik at folk kan få stell på tannhelsa si uten å være redd for å blakke seg. Om folk er enig med oss da må de velge SV i høst.