Den psykiske helsekrisa krever oppbygging av psykiatritilbudet

Uttalelse vedtatt av Innlandet SVs årsmøte 6.-7. mars 2021

Norge står overfor en psykisk helsekrise, som har blitt dramatisk forverret under koronapandemien. Det psykiske helsevesenet har stått overfor utfordringer over lang tid, og har forverret seg gjennom årene med Erna Solberg som statsminister. Det som før var en krevende situasjon for psykiatrien har gjennom pandemien blitt en akutt og dramatisk forverring. Nå er pasienter og pårørende utslitt og det haster å bygge opp psykiatritilbudet i hele landet.

Pågangen hos hjelpetilbudene er stor og antallet mennesker som sliter øker stadig. Mental Helses hjelpetelefon rapporter om flere som har selvmordstanker, og at de som tar kontakt nå er enda yngre enn før.

Kommunen må være i stand til å møte folk som sliter med angst, nedstemthet og begynnende rusproblemer, samtidig som man gir et tilbud til personer som har mer alvorlige, langvarige psykiske helseplager. Å satse på en tjeneste som gir et tilbud til alle som henvender seg er forebyggende og helsefremmende for befolkningen. Det at man i dag får avslag på DPS fordi problemene er for «lette» eller «milde» betyr i praksis at man må vente til man blir veldig mye dårligere før man får hjelp. På individnivå har angst og depresjonsplager store konsekvenser for den enkelte og for de rundt, på samfunnsnivå ser vi at angstlidelser og depressive lidelser er blant de plagene som gir størst helsetap i Norge.  Forebygging og tidlig innsats er viktig, og det starter allerede i barnehagen. Kommuner som satser på lavterskel psykisk helsehjelp investerer i fremtiden.

Det er overbelegg på de akuttpsykiatriske sengepostene, noe som medfører at de som er syke blir skrevet ut før de er friske nok, og dermed får behov for ny innleggelse med en forverret psykisk helsetilstand. De som er innlagt er sykere enn før, noe som utgjør en risiko dem selv, for medpasienter og ansatte som nå opplever mer vold enn før.

BUP sliter med å ta imot de unge som sliter med alvorlige utfordringer, som blant annet spiseforstyrrelser. Økningen i pågang hos BUP er svært alvorlig. På tross av at regjeringen varslet en kraftig tiltakspakke for barn og unge i januar, er ikke satsingen god nok. Nå har derfor opposisjonspartiene på Stortinget klart å samle seg for å få på plass viktige endringer:

• Umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern
• Gjennomgå utskrivingspraksis innen rus- og psykisk helsevern
• Gjennomgå tilgjengelig kapasitet og behov innen psykisk helsevern, med sikte på å øke døgnkapasiteten i tråd med behovet
• Stortinget setter av 200 millioner kroner ekstra til psykisk helse for å hjelpe de mange som sliter ekstra som følge av pandemien.

Dette er gode og viktige seire, samtidig så holder det ikke nå å stanse nedbyggingen av psykiatrien, den må bygges opp. Dette krever en satsing på rask psykisk helsehjelp og satsing på lavterskeltilbud for barn, unge og andre sårbare. Dette kan hjelpe på det enorme presset i spesialisthelsetjenesten.

Kringsjåtunet er et av helseforetakets i Sykehuset Innlandet sitt døgntilbud for ungdom, i alderen 12 – 18 år, innen psykisk helsevern. Enkelte av plassene er for ungdom med alvorlige spiseforstyrrelser og det er en egen skoleenhet i tilknytning til institusjonen. Tilbudet er svært viktig for de unge som trenger psykisk helsehjelp. Sykehuset Innlandet vil nå legge ned Kringsjåtunet og kutte i antall døgnplasser for unge. En del barn og unge trenger å komme bort fra skolemiljøet eller hjemmesituasjonen for å få forsvarlig helsehjelp og være i stand til å ta imot opplæringstilbud. Ambulante team skal erstatte dagens tilbud. Innlandet SV mener Kringsjåtunet og andre liknende tilbud må bestå, og bygges opp.

Innlandet SV er glad for at Kringsjåtunet ser ut til å reddes, etter stort engasjement. Og mener at dette og andre lignende tilbud må videreutvikles.

Folk som trenger hjelp må få hjelp når de trenger det. Et tilgjengelig helsetilbud er helt avgjørende for å unngå at folk blir så dårlige at de ikke lengre kan mestre sin egen hverdag. Det er først og fremst i kommunen at folk må få rask hjelp, og det er kommunene som tar imot etter innleggelse og poliklinisk behandling. Dette må kommunene være i stand til å utføre. Da SV la fram sitt alternative statsbudsjettet høsten 2020 hadde vi en satsing på nærmere 600 millioner kroner for å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I januar i år foreslo vi en krisepakke til det offentlige, psykiske helsetilbudet på 900 millioner. Disse ville være et skritt i riktig retning for å bygge opp tilbudet, selv om det ikke er nok. Men vi anerkjenner også at det tar tid å bygge opp et robust og godt offentlig tilbud, derfor må vi starte nå.

Koronakrisa vil omsider gå over, men den psykiske helsekrisa går ikke over uten kraftfulle tiltak nå!

Innlandet SV krever:

• Innføre lavterskeltilbud i Innlandets kommuner etter modell fra Stangehjelpa
• Nei til nedleggelse av psykiatriske helsetilbud som Kringsjåtunet
• Innføre kommunale opptrappingsplaner for utbygging av psykisk helsetilbud, med lavterskeltilbud både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering.
• Sikre tilbud om skolepsykolog på alle Innlandets videregående skoler.
• Øke kapasiteten i psykisk helsevern både i kommune og spesialisthelsetjenesten.

Les mer om hva Innlandet SV mener om helse og sosial trygghet i vårt fylkesvalgprogram.

Sammen med Norsk Sykepleierforbund inviterte vi til digitalt temamøte om psykisk helse. Les mer her.